Sky tree, Hakone og Kamakura

Erik og Rune var på besøk i Japan fra 28.12 til 13.01. Veldig koselig.

De hadde noen dager i Tokyo først, feiret nyttår sammen med oss - en etterhvert veldig fin tradisjon. Vi har feiret nyttår sammen med dem de siste fire årene. Ganske fornøyd med at de tok turen hit for å være sammen med oss. Etter nyttår reiste de på skitur noen dager. Tilbake i Tokyo ble det tid til enda mer utforsking.

Dagen etter at de kom var vi sammen på Tokyo Sky Tree - verdens høyeste frittstående kringkastingstårn. Vi var ikke i selve bygningen - men nøt synet fra bygningen ved siden av.

 Torsdag 10. januar reiste vi på tur til Hakone. Vi kjøpe Hakone Free Pass på shinjuku station. Det ga oss en billett med toget til Hakone. Tog opp på fjellet. Tre turer med taubane over fjellet. Båttur over lake Ashi, buss tilbake til togstasjonen og tog tilbake til Shinjuku.

Vi var ikke spesielt tidlig ute, men vi fikk med oss alle turene. Dersom vi hadde hatt bedre tid, kunne vi stoppet på de forskjellige stedene. Vi hadde det nok litt for travelt for jentene. Så for deres del kunne vi hatt bedre tid så vi kunne fått sjekket ut disse:

Gora park
Owakudani

og kanskje noen varme kilder.

Uansett, her er Jentene og Rune på vei opp fjellet på taubanen.

Varme kilder vi så fra luften.

Jeg ser for meg at utsikten her er nydelig når det er vår og høst.

Bak skyene her er Mt. Fuji - men det er altså ikke så godt å se...

Etter en sen fredag, dro vi til Kamakura lørdag. Her er Erik, Rune og jentene sammen med Yuko. En venninne av foreldrene til Erik. Hun bor i byen og var så søt og viste oss rundt. Buddhaen er nok det mest kjente i byen. Den ble støpt i 1252, men stod opprinnelig inne i et tempel. Den er 13,5 meter høy og det går an å gå inn i den. Den har overlevd flere store jordskjelv uten store skader.

Her er vi på stranden i Kamakura. Man kan ane konturene av Mt. Fuji i bakgrunnen - iallefall om man legger godvilje til ;)

Nytt år - nye muligheter. En oppsummering av det gamle

For et fantastisk år vi nettopp har avsluttet! Jeg sitter å lager en fotobok av året vi har vært gjennom og det er helt utrolig hvilke fantastiske ting vi har fått oppleve på så lite som et år.

For nøyaktig et år siden var vi helt i innspurten av det vi nå kan se tilbake på som en fantastisk fin fest og feiring med gode venner og familien vår. 21. januar 2012 giftet vi oss i Tromsø - på selveste soldagen. Vi hadde en nydelig vielse på fjellheisen og festen varte langt ut i de små timer på St.Elisabeth.

30. mars var vi så heldig å få en liten skatt til i vår ikke lengre så lille famile. Noah ble godt tatt i mot av stolte storesøstre:

Noah var bare seks uker da vi pakket kofferten - med alt for lite utstyr ;) - og satte nesen mot Japan.  Og for en opplevelse Japan har vært så langt. Vi har fått jentene inn i en kjempeflott japansk barnehage - de lærer seg språk og kultur på en helt annen måte enn de ville ha gjort om de var i internasjonal skole. Vi har fått venner og knyttet bekjentskaper både i det internasjonale miljøet og fått japanske venner.

I sommer reiste vi til England for å være med å feire Nikki og Rory som også giftet seg. Da fikk vi se Bestefar, Denise og tante Lisa for tredje gang dette året - det er ikke verst når man bor langt unna hverandre.

Ikke lenge etterpå reiste vi til Okinawa sammen med Are, Lina, Emma og Liv. En spennende ferietur med mange spennende opplevelser. Vi fikk besøkt det fantastiske aquariumet, slappet av og badet masse. Som en ekstra liten bonus, fikk vi oppleve en tyfon som gjorde at vi ble "innestengt" på hotellet og fikk et par ekstra dager på tur.

Vi har hatt besøk av mormor og tante, bestemor og venner fra Norge. Jeg har startet på en yogalærerutdannelse som er utrolig spennende. Yogaen har tatt mye tid her i huset og alle som en øver på å stå på hodet, på hender, i bru og alskens andre yogaposisjoner.

Vi brukte ganske lang tid på å bli godt kjent i området rundt oss. Japan er ikke et spesielt billig land - men når vi endelig fant en matbutikk med godt utvalg og lavere priser ble vi veldig fornøyde. Brød er for eksempel ganske dyrt i her - Japanerne har ingen tradisjon for å spise brød sånn som oss. Det er av samme grunn vanskelig å få tak i grovt mel. Det groveste jeg har sett er IKEAs ristebokser med mel og fullkornshvetemel som koster 3-4 ganger så mye som i Norge. Vi har derfor vært nødt å finne alternativer. Og ungene starter nå dagen med yoghurt naturell og musli. 

Tokyo har restauranter stort sett over alt, men det er ikke alltid like lett å utforske disse med en hel liten barnehage på slep. Derfor blir de fleste måltidene laget hjemme. Og ettersom vi ikke kan takke Toro her i gården - forholder vi oss til rene råvarer og kommer ganske langt med det. Det blir litt eksperimentering med mat og nye grønnsaker.  Ikke alt faller i god jord, men dersom ungene lærer seg å spise noe nytt innimellom så er jeg veldig fornøyd. Denne uka har de funnet f.eks funnet ut at rød kål er godt rå!

I barnehagen har ungene med seg matpakker, bento. Matpakkene er ofte varme og jeg prøver å lage mat som metter. De må spise opp all maten de har med seg. Det er derfor viktig å vite at det ikke er for mye mat - men samtidig er matboksen ganske liten så det er ikke plass til så veldig mye mat i den. Ungene lærer seg å spise opp maten sin - det er forhåpentligvis noe de kan ta med seg videre. Så får vi lære dem at de ikke må forsyne seg med for mye mat ;)

I desember reiste jeg og ungene på en fantastisk ferie til Thailand sammen med Linn & familien hennes og Jenny & Nelli. For en ferie! Vi storkoset oss med bading og deilig mat. Og ferie sammen med andre barn er virkelig å anbefale. Vi hadde noen dager i Bangkok først og deretter reiste vi til Koh Kood. Ei øy med lite turister - ingen shoppingsenter. Vi fikk gjøre det vi hadde mest lyst til - bade og spise. 

Vel tilbake i Japan fikk flere gjester og vi avsluttet et fantastisk år med å ete en hel gris! Takk til alle der ute som har vært med på gjøre dette året utrolig begivenhetsrikt. Vi ser frem til alt 2013 vil gi oss med skolestart - barnehagestart og mange, mange gode opplevelser.

Snø i Tokyo

Mandag kom det 10 cm snø i Tokyo. Snøet kom som et sjokk på oss og de aller fleste andre i byen. Det finnes ikke brøytebiler og vinterdekk her - kjetting om du er heldig. Så en tur ut i gatene var både påkrevd og interessant.

Trafikken stod stille og jentene i kimono og sandaler (mandag var helligdag) eller høye hæler var meget kalde.

Sneen ble liggende et par dager - og det var en selsom opplevelse å se hvordan gate måkkes med støvbrett eller kostes med små barnekoster. En bil som hadde satt seg fast nede i vegen her forsøkte de å få løs med en liten kost med 1 meters langt skaft og hode på ca 15cm. Jeg regner med det tok sin tid - jeg ble ikke stående og følge fremgangen..

Alle forsøker så godt de kan å holde sitt fortau fritt for snø. Her skal jo være rent og pent. Men det mest interessante vrien var ei dame nede i Shibuya som - iført kort skjørt og høye hæler forsøkte å skrape fortauet med en vindusnal. Beklager gutter at det ikke er dokumentert på bilde.
Japanerne er gode å rydde unna - her ser dere noen bilder av Tokyo i snøen:

Jentene var veldig fornøyd med snøen. Det var Sara (3) som, fra senga, utbrøt at det kom snø fra himmelen. Vi kledde på oss og gikk til en kafe nedi gata der vi liker å spise frokost på rolige søndager. Det tok lang tid, snøen var slapsete og våt og det ramlet mye sne ned fra tak og ledninger over gata. Vi hadde egentlig tenkt oss til parken. Men kafe var mer enn nok. Vi konkluderte med at snøen hjemme i Norge er bedre enn den japanske. Snøen ligger enda på bakken og i dag gjorde vi et forsøk på å finne utebukser som ungene kan leke i snøen med. Ikke engang HM her har det. De har forøvrig heller ikke strømpebukser til babyer der - så det er tydelig at barnemoten her for det første ikke legger opp til at ungene skal være varme på bena og iallefall ikke at de skal kunne være ute å leke i regn eller snø.

Det har vi egentlig visst en stund, og det snør nok en til to ganger i året så etterspørselen etter vinterklær her er nok ikke så stor som andre plasser i landet. Men likevel, så er det ganske kaldt og surt her nå. 

I barnehagen til ungene, som er en typisk japansk barnehage, går ungene i kortbukse og uten sokker hele året. Det er vanskelig for oss å forholde oss til akkurat denne delen. Jentene bruker derfor to lag ull. Og på bena har de enten cheroxx med ullfor eller andre vintersko med ullfor.

Inne har de varme i gulvet. Men ute leker de altså barnbent i skoene sine. Jentene har sokker på seg på vei til og fra barnehagen, men den lille tida de er ute er de, som de andre ungene, ute uten sokker - også når det snør. Det går helt sikkert fint og det rare med det er at Maya har begynt å kle av seg sokkene hjemme også. Så nå finner vi brukte sokker overalt. :)

Japansk frisyre

I dag har jeg hatt nok en interessant kulturell opplevelse. Det har en stund vært behov for oppfriskning av lokkene og i dag strakk endelig tida til.

I første omgang tenkte jeg at det ville være nok med å farge etterveksten. Salongen åpnet ikke før 11.00 og jeg må hente ungene klokken 14.00 så jeg hadde ikke hele dagen.

Jeg ble godt tatt i mot og en fargespesialist undersøkte håret mitt og kom med forslag til hva vi kunne gjøre. Jeg hadde tatt med meg fargekoder fra frisøren min hjemme - for å være på den sikre siden.

Frisøren startet med å legge foliestriper. Han hadde en hjelper som gav han folie - og folie-arbeidet varte i nesten to timer. Deretter ble jeg sendt til neste stasjon - 20 minutter med hårvask før hele besøket ble avsluttet med en halv time hårføning - av to frisører.

De gjør det de kan for å holde sysselsettinga oppe i allefall...

Sykling i Tokyo

I oktober startet jeg på et intensivt yogalærer-kurs. Hver helg møtes vi tidlig om morningen og hver gang er vi på forskjellige steder. Og Tokyo er en stor by så det varierer veldig hvor langt unna jeg er hjemmefra i helgene. Noen ganger så nært som 1-2 kilometer, mens andre ganger mellom 8 og 10 kilometer unna huset vårt. I tillegg til disse helgetreningene drar jeg så ofte som mulig til Ebisu for å trene sammen med lærerne mine.

Vi har med oss endel utstyr, men likevel fant jeg ut at det var lurt å skaffe seg sykkel for å komme seg rundt. Det er ofte raskere å sykle enn å kjøre(taxi) og jeg har snart spart inn halve sykkelen. Taxi i japan er nemlig ikke spesielt billig.

Jeg har lenge ønsket meg en racersykkel og endelig fikk jeg mulighet. Skal poste et bilde av herligheta så snart jeg får tatt bilde av den.

Det er veldig vanlig at folk sykler, og de aller fleste mammaene i barnehagen har såkalte mummy-bikes.

Sykkelen har et sete foran og et bak. Styret er bredt slik at det kommer utenfor setet. Syklene er store og robust, med støtte som løfter hele bakhjulet av bakken.Sykkelen har også en liten motor - bare sykkelen veier ofte 30 kg - så litt hjelp må man ha. Noen mødre sykler med tre barn. En baby på magen, en foran og en bak. Jeg foretrekker vogn med ungene, men jeg er veldig glad i å sykle også.

Så når jeg skal ut på oppdrag uten barn er Tokyo en fantastisk by å sykle i. Langs alle motorveier er det fortau - noen plasser er de også ekstra brede. Trafikken er ikke så ille som mange andre storbyer - og man blir kjent med byen på en helt annen måte, enn når man sitter i en taxi eller reiser under jorda. Og i tillegg er det jo så utrolig deilig med vind i håret og sørpe på tightsen - for det regner og jeg har ikke skjermer :D

Og som om ikke dette var nok, så har min vakre, eldste datter bestemt seg for at det var på tide å sykle uten støttehjul. Jeg er så stolt av henne og ikke minst av pappaen som så klart har fått hele seansen på film! Filmen skal også postes etterhvert.

Kodomoni Kuni

Mandag var barnehagen stengt og vi hadde en deilig utflukt til en park som heter Kodomono Kuni.
Kodomono betyr barn og Kuni er land. Parken ble åpnet i 1965 - etter at den ble stiftet i 1959 i anledning det kongelige bryllup mellom prins Akihito og prinsesse Michiko. De har vært keiser og keiserinne i Japan sinden 1988.

Vi dro dit sammen med bestemor og våre nye søte venner, Kari, Anna, Ella og Alfred. De hadde også med seg bestemoren sin.

Vi tok Den en toshi Line fra Shibuya til Nagasuta station, der byttet vi til Kodomono kuni line. Bortsett fra at vi styrte litt med å finne heis til linjen i Shibuya - var turen grei og fin. Kari og ungene som reiste fra Hiroo ( der den norske ambassaden ligger) måtte ta hele fire tog. Hiroo-Ebisu Ebisu-Shibuya og deretter det samme som oss.

Når vi kom frem til parken var det flere barnehager som var der og som spiste bentoene sine på gresset. Vi hadde ikke med bento og forsøkte oss på restauranten like ved inngangen. Den var ikke noe å skrive hjem om.. De hadde en barnemeny som ungene var fornøyde med. Vi så flere andre spiseplasser lengre inn i parken, men neste gang tar vi med matpakke.

Slik ser området ut:

Parken er stor, 970 mål stor. Så vi fikk bare sett en liten del av den. Men vi skal definitivt tilbake!

Hele området der vi kom inn var asfaltert og en stor eske med kritt var tilgjengelig for barna. Det hadde ikke regnet på noen dager så det var ikke mye bar asfalt.

Like ved inngangen var en stor lekeplass. Der brukte vi litt tid i starten. Deretter gikk vi mot bondegård-delen av parken. Jentene fikk ri på ponnier - stor stas!

Deretter gikk vi mot den lille dyrehagen, men fant ut at dette kan vi gjøre neste gang.

Vi avsluttet på et lite lekeområdet der jentene fikk kjøre tog og disse dyrene.

I samme område var det også karuseller som ble tråkket igang av passasjerene. Vi var i parken i omtrent fire timer. Den var stor og vi brukte endel tid på å gå rundt. Inngang var omtrent 1/10 av disneyland (600¥ for voksne og 100¥ for barn over tre år). Vi måtte betale for å ri samt karusellene. 350¥ for et barn på ponni og 700¥ en voksen med barn. Toget og de andre turene kostet 200¥ per gang.

Ungene var veldig fornøyd og parken var ikke kommersiell i det hele tatt. I tillegg var det rolig og fint å dra dit på en hverdag. Alt i alt en meget vellykket dag!

Matsumura yochien - den japanske barnehagen vår!

Kjære Marikåpa! I september begynte vi i ny barnehage, vi vil gjerne fortelle dere om den nye barnehagen vår. Vi går på to forskjellige avdelinger. Avdelingene er delt opp slik at på Sara sin avdeling er alle 3-åringene og på Maya sin avdeling er alle 5-åringene.

Her er et bilde av barnehagen:

Barnehagen åpner klokken 9.00 hver dag. Da står ungene i kø utenfor sammen med mammaen eller pappaen sin. De aller fleste kommmer sammen med mammen sin - det er ikke så vanlig at mammaene jobber i Japan. Når vi kommer til barnehagen, må alle si "ohayou gozaimasu" (uttales Å-haio Gå-sai-mass) Det betyr "god morgen" og ta sensei, sjefslæreren, i handa. Hun står i porten og tar i mot alle ungene.

Her er vi utenfor huset vårt og deretter utenfor barnehageporten:

Etter at vi har kommet i barnehagen, går vi inn på avdelingen vår og kler av oss uniformen og henger fra oss veska og flaska vår. Først skifter vi til barnehageklær også går vi opp på loftet og sier "god morgen" til den gamle rektoren som bor på loftet. Kanskje dere kan øve på å si "ohayou gozaimasu" (uttales Å-haio Gå-sai-mass) ?

Når vi har sagt "ohayou gozaimasu" (uttales Å-haio Gå-sai-mass) til henne, går vi ut for å leke.

Her har vi på oss barnehageklær:

Hver dag klokken ti stiller vi oss opp på rekke og springer rundt barnehagen - vi kaller det for marathon. Noen ganger springer vi to runder. Da blir vi ganske sliten og må drikke vann fra vannkrana vi har ute i barnehagen.

Her er noen bilder av barnehagen vår. De er tatt i sommer så det var litt varmere enn det er nå:

Her er sara foran de andre ungene som stiller seg opp for å vaske føttene sine før de går inn. Inne er vi barfota så det er viktig at vi er rene på bena.

Vi har en fiskedam med store gullfisker som vi mater hver dag. I bakgrunnen ser du drikkekranen vår. Bak den gule veggen vasker vi bena vår i store vaskefat.

Sandkassa er egentlig et sandhjørne, med masse spennende utstyr.

Neste gang skal vi vise dere andre spennende ting vi gjør! Vi tenker på barnehagen hjemme og gleder oss til vi får se dere igjen :)

mange klemmer fra Maya og Sara